Onsdag 7. juni
-Ikke visste jeg at du var så hjertelig i mot unionen, Lonnevig.
-Jeg har alltid vært i mot unionen, Kramer. Men en sak har som regel to sider, og nå gleder jeg meg over den gode siden! Bekymringen ved den andre siden av medaljen får vi heller ta når den tid kommer. Om den kommer. Noe jeg naturligvis håper vi skal slippe.
Kong Oscar har gjennom et telegram naturligvis protestert på det sterkeste. Så nå blir det uhyre spennende å se hva svensken kommer til å gjøre. Dere får alle meddele mannskapene om denne historiske beslutningen på neste oppstilling, samt informere om hvilke konsekvenser dette kan få for oss som soldater.
Det kan ikke være noen tvil om at det har vært riktig å utvide årets rekruttskole og repetisjonstjeneste. Uten oss militære i ryggen hadde nok aldri politikerne våget å ta en så stor beslutning!
-Hvordan kan du si at politikerne trenger et forsvar i ryggen for å fatte et selvstendig vedtak? Mener du å si at de ikke har integritet, ryggrad og evne til å utrykke selvstendige meninger?
-Vel, Walth. Hadde det vært så enkelt. For deg å si til meg hva du mener, er ikke vanskelig. Ikke så lenge du har tillit til meg. Men i det øyeblikket du frykter for livet, så vil du også frykte konsekvensene av dine egne meninger. Vi må bare konstatere, Walth, at for andre gang i unionen med Sverige har forsvaret vårt spilt en avgjørende rolle for landets videre historie. I 1814 sikret forsvaret Grunnloven – den var ung og sårbar, så den hadde vi mistet om ikke forsvaret hadde sikret den. Den gang hadde vi et sterkt forsvar, men svenskene gjorde hva de kunne for å svekke forsvaret etter at vi ble en del av unionen.
-Ikke hadde eidsvollsmennene talt så freidig den 17. mai 1814 om de ikke hadde hatt 20.000 bajonetter foran seg, og ikke hadde mennene av 7. juni 1905 talt så djervt og handlet så raskt om det ikke hadde vært en vel utrustet hær og flåte både foran og bak dem. Det bør vi ikke glemme.
-Så rett, så rett, Lier. Nå får vi forhåpentligvis vår frihet – den ville vi ikke fått uten forsvaret vårt. Det er egentlig rart at Venstre har vært så i mot forsvaret, for i hvert fall to ganger i løpet av unionstiden truet svenskekongen stortinget vårt til å fatte vedtak under militær trussel. I 1821 samlet kong Karl Johan 6000 soldater utenfor Kristiania da stortinget behandlet gjeldsoppgjøret med Danmark og spørsmålet om adelskapets fremtid her i landet. Det samme skjedde i 1860 da stortinget truet med å fjerne stattholderposten og unionsvilkårene skulle revideres. Igjen truet kongen med militærmakt, og stortinget ga etter. Likevel arbeidet Venstre aktivt med å rive ned forsvaret vårt. Først når forhandlingene rundt konsulatsaken havarerte i 1895 som følge av svensk militær overmakt, forstod Venstre at vi må ha et sterkt forsvar for å sikre vår politiske suverenitet, samt for å gi våre politikere styringsfrihet. For igjen stanset altså svensken våre politiske ambisjoner med militær trussel. Historien viser utrolig godt hvor viktig forsvaret er for demokratiet og selvstendigheten vår. Likevel går voksne tilsynelatende oppegående mennesker inn for å skjære oss ned til ingen ting!
-Du må ikke glemme at Venstre har sett på forsvaret som kongens maktinstrument. Derfor har partiet ønsket å holde det nede for på samme tid å begrense undertrykkelsen fra aristokratiet. Forsvaret har tradisjonelt bestått av folket som gjennom ledelse og kommando fra adelskapet har undertrykt folket. Ser du ikke paradokset, Lonnevig?
-Gjennom grunnloven vår må du se at forsvaret er folkets instrument, Kramer, ikke kongens. I hvert fall så lenge folket styrer landet, og stortingets vedtak går på tvers av kongens mening. Dette hadde vi vært bedre i stand til både i 1821 og 1860, om vi hadde hatt ett forsvar til støtte for folkets mening.
At forsvaret vårt virker for vår frihet ser vi nå. Vi vil aldri makte å bryte oss fri fra unionen om ikke svensken forstår at det vil koste dem store mengder blod! De må forstå at prisen for unionen blir for høy. De kan godt ha et større militærvesen enn oss, bare vi har en hær som er sterk nok til å påføre dem så mye skade at gevinsten for fienden ikke er verdt innsatsen.
-Så du mener at det viktigste med forsvaret ikke er å vinne en krig?
-Nei, Henriksen, så sterke behøver vi ikke å være. Men forsvaret må være så sterkt at motstanderen tvinges til å vise tilbakeholdenhet og kompromissvilje.
-Dette er jo som å leke med fyrstikker, Lonnevig. Før eller siden går et galt! Dette blir bare tull!
-Det er en overforenkling, Walth. Jeg vil heller si at det er på grunn av forsvaret vårt at svenskene i det hele tatt gidder å forhandle med oss. Du kan godt si at denne gangen er det vi som har tvunget svenskene til forhandlingsbordet.
Et liv i fred og frihet er heller ingen selvfølge. Vi må også være villige til å ta de forsakelsene som kreves for å få leve i fred. Det ligger ikke til oss som folk å skade andre, så vårt militærvesen skal vi kun bygge for å få leve i fred. Den skal ikke brukes til å tvinge vår kultur, religion eller politikk på andre mennesker. Du vet, du skal gjøre mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg. Så står det skrevet i skriften, og etter disse ord skal livet leves.
For fremtiden skal forsvaret vårt i enda større grad enn noen gang være folkets instrument. Vi står foran et tidskille hvor vi på egen hånd skal trå et steg inn i fremtiden, og bli et moderne demokrati som andre land skal se opp til.
-Dersom stortinget har oppløst unionen, så er jo ikke kong Oscar lenger vår konge. Da betyr det at vi ikke lenger er et monarki, men en republikk. La oss nå for all del fortsette som det, også. Når vi først er kvitt den siste rest av det forhistoriske adelskapet, så håper jeg land og folk har vettet i behold, og setter alt som har med kongehus på museet. La oss ikke skape en ny konge når vi nå har en god mulighet til å leve med et rent folkestyre!
-Ser man det. Så vi har en republikaner blant oss. Overraskelsenes tid er ikke forbi. Du er vel kanskje sosialist også, du da Walth. Da må du vel i det minste være glad for at det vi ser nå er et politisk kupp. Ja, en revolusjon er det.
-Min partitilhørighet er min privatsak, Lonnevig. Men Høyre har jo alltid talt varmt for adelskapet, og Venstre har ikke gjort noe for å få ned forskjellene på fattige og rike. De har nå engang valgt en skipsreder som statsminister. Hvilken evne har nå han til å sette seg inn i hvordan det er å leve under små kår?