Fredag 14. april
-Du ser så blek ut Henriksen, er du syk?
-Jeg er ikke vant med å være på sjøen. Der jeg kommer fra er det ikke annet enn små vann. Det ble litt mye bølger for meg, og dampsjaluppen gikk så sterkt opp og ned i sjøen.
-He he he, trodde ikke du var så sart. Du får nå bli med inn og få deg en kopp nybrent kaffe, så kommer du deg vel raskt til hektene.
-Jo takk, Kramer. Tror jeg trenger det. Skal bli godt å få igjen varmen i kroppen. Det er ikke så mye som ligner på våren enda.
Så flotte kanoner du har liggende her.
-Det er noen gamle forladerkanoner som godt illustrerer hvorfor opplagshavna ligger her og ikke i Horten. Du vet, vi er inne i en tid med en kraftig opprustning. Ikke bare i Norge, men over hele verden. Japan og Russland slåss, Boerkrigen er nettopp ferdig, og tyskere, franskmenn og briter knives om å lede an i Europa.
Den våpenteknologiske utviklingen de siste femti årene har vært helt utrolig. I løpet av noen få tiår ble seilskuter av tre med glattborede forladerkanoner erstattet av dampdrevne fartøyer av pansret stål med riflete bakladerkanoner i dreibare tårn. Kanonens rekkevidde ble mer enn tidoblet. Både treffsikkerhet og sprengkraft i målet ble drastisk forbedret. I tillegg kom helt nye våpensystemer til, som sjøminer og torpedoer. Og med torpedoene kom nye fartøystyper spesialisert for å avfyre torpedoer: Torpedobåter og undervannsbåter.
Nye kanoner har revolusjonert slagmarken med sin nye teknologi. Bakladere med riflete løp har en rekkevidde og presisjon disse forladerne bare kan drømme om. Nytt artilleri skyter ut granater langt av sted som eksploderer i målet, mens den gamle bryggepynten her bare kan skyte ut kalde jernkuler noen små kilometer.
-Kan vi ikke kjøpe inn nye kanoner til Horten også?
-Den våpentekniske utviklingen har gått for fort. Det ville blitt for kostbart å kjøpe inn nye kanoner der også. Jeg tror nok det er best at vi kraftsamler, og det har vi gjort her. Admiral Børresen vil ha kanoner på Jeløya og Bastøy også, men det er grenser for hvor mye penger vi har og hvor store områder vi skal spre oss utover.
-Hva har kanonene med at opplagshavna ligger her, og ikke i Horten?
-Nå er det ikke bare våpenutviklingen som har fått oss hit. Melsomvik har vært opplagshavn siden leidangflåten, så tradisjonene ligger i fjorden her. Tønsbergdistriktet har fra gammelt av hatt stor betydning for sjømilitære operasjoner ute i Kristianiafjorden. Men når de gamle valgte å flytte hovedbasen fra Stavern i 1864, så valgte de seg Horten. Byen har et godt egnet havnebasseng som var lett å forsvare, i tilegg til at det allerede var etablert et marineverft der. Kong Carl Johan etablerte verftet allerede i 1818.
Men basen ble befestet med tre batterier forladerkanoner fra 1840-årene. De var kraftige den gangen, men var foreldet kort tid etter at marinens hovedbase kom til Horten. Så skjønte man at marinebasen ble liggende for utsatt til om det skulle bli en konflikt med Sverige, og man valgte Melsomvik som reservehavn. Et godt valg, spør du meg, for her er det både vakkert og trivelig. Melsomvik ligger forresten i en forferdelig Høyrekommune.
-Stedet her må være et godt taktisk og strategisk valg, sånn det ligger naturlig i le bak Nøtterøy med innsnevret innseiling på hver side av Veierland fra sør og Tønsbergfjorden fra nord. I tilegg er det forholdsvis kort vei til Horten og Kristiania.
-Det er helt rett, og så har vi jernbanen ikke så langt herfra. Så måtte vi jo ha Håøya og Sundåsen inne på fastlandet her for å bygge et fort som skal beskytte opplagshavna. Sammen med minefeltene er Håøya en formidabel sperring fienden skal slite hardt for å komme igjennom.
De siste årene har det vært store utbygginger i distriktet her, så det har vært gode tider for folk. Mye arbeid, og en mengde mennesker som trengte mat og andre tjenester. I tillegg til at området har et aktivt sjøfartsliv med mange rederier og skipsverft. Vi kan trygt si at Melsomvik har blomstret en tid.